Sognatreff

Liten Mann i viktig ærend

Har du ein utedo med ei noko spektakulær omgjevnad – eller berre ein framifrå sjarmfull utedass – kanskje eit dorekkjehus, eller eit lite nurk av ein do i det fri som står og blomstrar av heile sitt aldrande hjarte ein stad i Sogn & Fjordane?
Tips / Fortell om han til RIKTIG VEL BEVART .
RVB legg gjerne ut på DoTokt gjennom SoF seinsumars´…

Liten Mann i Viktig ærend
Med Sverre Fehn på do – / Bremuseet
Tenk å kunne laga ein FotoBokDok av utedoar i mektige omgjevnader : )

Hei! Eg er ein 17 år gamal gut frå Førde som skal begynne på VG2 Reiseliv på Sogndal VGS til Hausten. Derfor treng eg ein hybel. Det hadde vore flott om det var passe kort gåavstand til Skule, og at den er delvis eller fullt møblert m/kvitevarer. Eg er veldig roleg og grei, og røykjer ikkje, og eg er ein veldig sikker betalar. Vil helst ha Parabol/riks-tv og breidband, og eg vil helst bu aleine.

Dersom du sjølv skal leige ut, eller kjenner nokon som skal leige ut, hadde det vore flott om dykk tok kontakt på;
E-post: Anders_kvamme92@hotmail.com eller
Tlf: 404 56 679

Vi ser at redaktøren i Sogn Avis på lederplass 13.07. 2009 bruker vårt engasjement for et medisinsk senter i Sogn Storsenter som et bevis på at senteret er umulig å realisere med handel og at han hadde rett i høst vedrørende sine kritiske spørsmål.

Vi må atter engang slå fast at redaktøren tar fullstendig feil: Han følger ikke med i timen eller han villeder sine lesere bevisst ! Sogn Storsenter har alltid vært ment å være et mangfoldig hus – en storstue for Indre Sogn som inneholder mye mer enn handel. Ideen om et medisinsk senter var konkret oppe i reguleringsprosessen. Både kommunens administrasjon, de folkevalgte og vi var opptatt av dette. Det ble derfor konkret vedtatt en tekst i reguleringsbestemmelsene slik: “…Det tillates i tillegg til overnevnte formål: servicevirksomhet som for eksempel legekontor og liknende.”

Dette har gått redaktøren hus forbi !!!

Ideen om et medisinsk senter er slettes ikke ny, den er fortsatt svært god og den er blitt ytterligere aktualisert etter statsråd Bjarne Haakon Hanssen sitt forslag til ny helsereform som kom tidligere i sommer.

For øvrig kan vi glede sogndølingene med at vi fortsatt vil bruke kreativitet, finne spennende løsninger og ta nye initiativ for å få til noe bra i Sogndal, for sogndølingene og hele Indre Sogn.

Vi oppfatter at vi har god støtte blant Sogndals folkevalgte, kommunen, fylkets administrasjon og bygdefolk flest i det arbeidet vi gjør. Vi har nå flere ganger opplevd at redaktøren i Sogn Avis feilinformerer, holder tilbake informasjon og sprer negative rykter om vårt arbeid med Storsenteret. Hva er redaktørens motiv for å opptre som han gjør? Hvilke interesser er det han ønsker å forsvare ? En avis oppgave er å formidle fakta og drøfte dette på en saklig måte. Det gjør ikke redaktøren i denne saken.

Vårt arbeid skrider fremover i godt samarbeid med kommunens administrasjon og folkevalgte. Vi opplever stor interesse for senteret og har god fremdrift i utleiearbeidet. Sogn Avis vil, av en eller annen grunn, ikke bidra positivt eller saklig i denne prosessen. Det er beklagelig, men intet stort problem for oss. Nå nyter vi sommeren og vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet etter ferien. Vi ønsker alle sogndølinger en fortsatt god sommer.

Med vennlig hilsen

Sjølyst Utvikling AS

Ola Mæle og Jon Kristian Lunke

Eg las med stor interesse innlegget som Kåre Lerum hadde i Sogn Avis. Etter mitt syn set han fingeren på noko vesentleg, i første rekke for Sogndal sitt vedkomande, men og for heile regionen. Eg skal freiste gje til kjenne mine tankar ut rå dette utgangspunktet.
Nortura i Sogndal er i ein situasjon der dei på sikt ikkje kan ekspandere noko særleg meir på eksisterande område. Dei bør difor starte planlegging for ei framtidig ekspansjon, og som Kåre Lerum seier; legge til rette for å verte den viktigaste, og største produsenten av spekemat innan konsernet. For å få dette til, må dei ha rom å utvikle seg innan. Samstundes vil dei saman med Lerum sine eksisterande anlegg bygge opp eit viktig knutepunkt for næringsmiddel industri sentralt plassert i regionen.
På kysten er det no eit arbeid på gang for å skape den såkalla 45 minuttars regionen. Det er eit stort område med relativ mange innbyggarar der dei ønskjer å utvikle infrastrukturen på ein slik måte at folk kan bu ein stad, og ha høve til å dagpendle til aktuelle arbeidsplassar innan ei grense på 45 minuttar kvar veg. På Kaupanger ligg infrastrukturen med gode vegar alt på plass. Det er i tillegg kort veg ned i Amla til sjøen. Det opnar for at med ein del investeringar kan ein bruke sjøtransport ut og inn til anlegga på Kaupanger. I tillegg er det også flyplass lokalisert på Haukåsen. Kaupanger ligg om lag i sentrum av ein region som dekkar dei fleste kommunane i Indre Sogn kommunikasjonsmessig. Aust – Vest sambandet er og innan god rekkevidde. I tillegg er det mykje ledig plass, og mogelegheiter for fleire nye etableringar i området.
Regionen bør støtte opp om ei satsing på Kaupanger som ein viktig utviklingsplass for næring. Eg meiner det er framtidsretta og ei viktig satsing. Men for å få dette til, må Sogn Regionråd kome på bana. Dette er ei viktig politisk sak, som ein bør drøfte og gå saman om. Ein må sjå kva som tener regionen, då ein samla region vil ha mykje større gjennomslagskraft enn den enkelte kommune. Dette bør kunne utviklast utan at ein går på akkord med næringsutvikling i eigen kommune. Og det er vel dette som var hovudformålet med Regionrådet: å sjå regionen som ein heilskap, ikkje som 9 enkeltkommunar?
Utan samanlikning forøvrig, har det dei siste dagane foregått ein debatt i media om eit distriktsmedisinsk senter. Med bakgrunn i samhandlingsreforma, vil også dette være eit viktig politisk spørsmål som ikkje berre vil gjelda den einskilde kommune, men som vil krevje overordna politisk vurdering på mange av felta innan regionen som ei einheit. Også dette spørsmålet må kome med full tyngde inn i Sogn Regionråd. Det vil være den rette plassen å ta denne ballen.
Kåre Lerum peiker på at det er no vi må gripe fatt i saker, og tenke i dei store linjene, og ha det lange tidsperspektivet framfor oss. Eg støttar han fullt ut i dette. Det er i motbakke ein må gje gass. Har ein først fått opp farten, går mykje av seg sjølv.

Det er ei stor glede å kunne fortelje at Bergheim-sluken er i produksjon att.

Sluken vart utvikla av Anders Bergheim i 1936 i Flekke-/Guddalsvassdraget.
Han vart seld over heile landet fram til 1960. I 1987 døde Alf Bergheim, son til oppfinnaren,
og eg tok over Bergheimsluken av to grunnar. Bergheimsluken fisker godt og ikkje minst,
det handler om å ta vare på lokal kulturhistorie.

Bergheim-sluken vert no levert med splittringar frå Søvik og Mustad krok 7794DS.

Bergheimsluken finst i blank og kopar.

Koparvarianten er ein spesiell sluk. Let du han ligge ute i hagen i 2 døgn, vert han mørkare og flekkete.

Denne lite tiltalande fargen for eit menneskeleg auge, har eg teke utallige laksar på. Vil du ha han skinande blank att, pusser du han med litt stålull.

Bergheimsluken finst i 3 lengder.

Kopar: Stor i vektene 41- og 34 gr. Rekorden er laks på 26 kg teken i Gloppenelva.
Blank: Stor i vektene 29- og 22 gr. Sluken i 22 gr. er dorgesluken.
Blank: Medium i vektene 24- og 15 gr. Sluken i 24 gr. passer i djupare kulpar.
Blank: Liten i vektene 14- og 11 gr. Sluken for stor kjø/ørret. Rekorden er 8,1 kg teken på Byrkjelo.

Bruk av Bergheimsluken.

Bergheimsluken skal fiskast med sakte fart.
Mitt beste råd er å stå nederst i hølen og kaste oppover elva. Du sveiver så roleg og let sluken bevege seg med strømmen nedover. Han vil då passere alle fiskane som står der. Dei vil sjå sluken fordi dei står med hovudet vendt oppover elva.

Bergheimsluken med 3 krokar.

Den opphavlege Bergheimsluken hadde 2 side-dreggar. Det var for å sikre ekstra god kroking. Laksen tek vanleg vis sluken på tvers. Vil du bruke fleire krokar, bør sidekrokane vere str. 6 eller mindre for å hindre at krokane hekter i kvarandre.

Fargen på Bergheim-sluken.

Den opphavlege hadde ei raud halvside. Seinare kom både raud og svart halvside.

Kulturhistorie.

Har du ein gammal Bergheim-sluk liggande, byter eg den i ein av ny utgåve om det er ynskjeleg.
Med gammal sluk meiner eg ein av dei handbanka utgåvene.
Eg synest det er viktig å kunne samle nok Bergheim-slukar for
å kunne dokumentere vår kulturhistorie retta mot sportsfiske.

Har du opplevingar/gode fiskehistorier med Bergheim-sluken, lat andre få høyre om dei !