Sognatreff

Kreftforeningen vil styrke den kommunale kreftomsorgen, ved å støtte kommunene økonomisk med etablering av kreftkoordinatorstillinger. Kreftkoordinatoren skal koordinere hjelp og tjenester til beste for kreftpasienter og pårørende.

Den rådande politikken har skapt eit system der det har vore for lett å tene pengar på finans-/valutaspekulasjon og anna ikkje-produktiv verksemd. Resultatet er underinvestering i verdiskapande verksemd og velferdsstat. Denne nykapitalistiske bobla har begynt å sprekke. Statsmakta spring då med milliardar til vaklande finansinstitusjonar, og rekninga for dette sender dei same styresmaktene til folk flest gjennom angrep på lønsnivå, bemanning og velferdsgode.

Raudt Høyanger fryktar at den økonomiske krisa vil utvikle seg til det verre også i Norge – truleg også lokalt. Partilaget finn det påfallande og kritikkverdig at heller ikkje sosialdemokratiske regjeringar lenge vil føre motkonjunkturpolitikk, slik ein tidlegare meir eller mindre automatisk gjorde. Med Oljefondet og dei norske valutareservane, har landet vårt betre moglegheit enn nokon gong til å motverke krisa med å investere sterkare i ikkje-oljerelatert næringsliv, landbruk/matproduksjon og offentleg velferd.

Raudt Høyanger registrerer også at det nærmast har vore ein mobbekampanje mot næringsminister Giske sitt litt spesielle forsøk på å hindre at eigarskapen til TV2 fekk flytte til utlandet. Etter partilaget si meining burde ein heller ha meir statleg styring av bedriftene og ikkje mindre. Me trur også at statleg styring må til for å få til den heilt naudsynte utvidinga av aluminiumsproduksjonen i Høyanger. Utan slik utviding vil Verket gå dukken. Vil Stoltenberg det?

Årsmøtet i Raudt Høyanger meiner at særleg den seinare tids utvikling må få fleire til å stille seg spørjande til om ikkje kapitalismen har hatt si beste tid og at ein bør sjå seg om etter ein annan måte å organisere samfunnet på. Privat eige og styring av kapital og produksjon, skapar økonomisk krise. Det er på tide å ta sterkare til orde for sosialisering og nasjonalisering av dei viktigaste bedriftene og ei statleg styring som skil seg frå dei private si prioritering av kortsiktig profitt. Det er kort sagt på tide med ein sosialisme som reduserer klasseskilja gjennom å ta lærdom frå både den kriseprega kapitalismen, den globale fattigdomen og nauda, men også dei feilgrepa som vart gjort i dei tidlegare forsøka på alternativ til kapitalismen. Eit nytt samfunnssystem og ei anna verd er nødvendig og mogleg.

Einar Rysjedal, leiar

Årsmøtet i Raudt Høyanger støttar kravet om at Noreg må bruke reservasjonsretten for å hindre at EU sitt vikarbyrådirektiv vert innført i Noreg. Dette direktivet vil føre til endå meir oppsplitting på arbeidsplassane og meir sosial dumping.

Arbeidsmiljølova (AML) er på mange måtar arbeidslivet si grunnlov. Vikarbyrådirektivet utfordrar denne lova på eit viktig punkt, knytta til bemanning og tilsetjingar. Eit viktig trekk ved AML er faste tilsjingar. Bruk av (eigne) mellombels tilsette, innleige frå bemanningsbedrifter og bruk av sjølvstendige oppdragstakarar vert sett på som unntak eller “avvik” som er avgrensa gjennom ulike restriksjonar. Konsekvensen vil også verte ulike arbeidsgjevarar på ein og same arbeidsplass.

Direktivet utfordrar norma om innleie som et unntak/nødvendig vonde, og dei regler som avgrensar innleie, særleg § 14-12 i AML. NHO har varsla at dei vil prøve å bruke EU-systemet for å bli kvitt denne paragrafen.

Om restriksjonane for innleige frå bemanningsbedriftene blir fjerna som følgje av direktivet, endrar ein normene for kva som er vanlege tilsetjingar i norsk arbeidsliv og ein vil få fleire innleigde og ein auke i omsetninga i bemanningsbedriftene. Vikarbyrådirektivet vil føre til ein større vikarbyråbransje. Det er ikkje ønskeleg. Derfor må så mange som mogleg no krevje veto mot vikarbyrådirektivet.

I leiaren 6. desember får Studentveka i Sogndal passet påskrive. ”Satsar ikkje på lokal musikk” står det. Det er fleire fakta som må på bordet før Sogn Avis kan tillate seg å trykke dette.
Studentveka er ein festival som prøver å satse så høgt og breitt som mogeleg. På trass av at festivalen finn stad i ”litle” Sogndal, klarer Veka å tilby nært to veker med store artistar som elles ikkje ville spelt i bygda. Desse artistane krev ein del av oss økonomisk, og med ein publikumskapasitet på ”berre” 500 er det vanskeleg å generere større overskot på konsertarrangement. Med andre ord så blir det lite pengar me kan legga i konsertar som går i tap. Studentveka slit også med å skaffe sponsorar. Dei som ser verdien i det studentane skaper sponsar allereie Studentsamfunnet, og det er klart at dei ikkje kan investere i det uendelege. Alt dette resulterer i at Veka må satse på trygge arrangement.

I leiaren blir det føreslått fleire lokale artistar, blant anna Eva & The Heartmaker og Vreid. Ironisk nok var begge ein del av artistprogrammet under Veka 2011. I tillegg hadde me Silje Nes i kulturhuset. Grunnen til at me brukte kulturhuset er at me ville unngå dørstokken som det meir vaksne og lokale publikumet gruar seg litt for på Meieriet. Alle desse tre konsertane vart store tapsprosjekt for Veka grunna sviktande billettsal. Mykje av feilen ligg sikkert på Veka sin jobb med marknadsføring. Men me kan og konkludera med at publikum ikkje er interessert i stor nok grad. Så kvifor skal då Veka booke lokale artistar? Det står ikkje på vilja! Er det noko me vil så er det å fremja det lokale, men me må diverre sjå på kva publikum vil ha.

Leiaren har likevel eit godt poeng! Det er for lite fokus på lokal musikk. Men problemet er ikkje kor vidt me bookar Eva, Tone eller Olav. Problemet er at dei nye lokale banda som prøver å etablera seg ikkje har ei scena å stå på. Det er ingen ting i vårt fylke som tilseier at her skal me lukkast med musikk. Det er disse banda me som arrangørar må ta ansvar for. Lutt og Brak er to gode tiltak som gjer ein kjempejobb på dette området, men utanom det så er det eit trist fylke å drive med musikk i. Skal ein nokon veg med musikken reiser ein til Oslo eller Bergen. Dette er ein utfordring Veka vil jobbe med, og me har fleire planar på å få på plass lokale ”nye” artistar.
Til slutt vil eg takka alle som deltek på Studentveka! Både lokale og studentar møter opp, og me klarer å skape det me vil; ein møteplass for alle! Me gler oss til å treffa dykk alle på vinterens finaste eventyr, Studentveka. Kom an dao!

Denne artikkelen underbygger Fremskrittspartuets forslag til bruk av oljepenger.

Helt siden 2007 har jeg systematisk samlet alle Top Twenty slagerene fra den kommeriselle radiostasjonen Radio Luxembourg . Stasjonen var vårt første møte med pop og rockemusikken på 50 og 60 tallet.

Som Åge Aleksandersen sier i sin bok " Åge " skrevet av Ole Jakob Hoel :

I " Ønskekonserten " på mandager var det tyske marsjer og finsk polka, men på slutten av programmet hendte det at " tante Klara " gratulerte nevøen sin med noen rytmiske toner. I så fall ble de sugd omtrent intravenøst inn i rockesultne kropper.
I mangel på musikk på den ene norske radiokanalen gjaldt det å skru på mellombølgefrekvensen på radioen for å finne impulser. Noen heldige fikk inn svensk radio. For unge i hele Europa var den kommersielle stasjonen Radio Luxembourg på frekvens 208 redningen , selv når de hørte mer spraking enn musikk .

Nå til dags er det overflod av alle mulige typer pop og rockemusikk. Til de grader at man ikke lenger er i stand til å glede seg over en ny låt som spilles på radioen.

Heldigvis finnes den skatten som vi vokste opp med .

Som jeg innledningsvis skriver har jeg systematisk samlet alle Top Twenty slagerene på min egen hjemmeside The Story of Radio Luxembourg

Samlingen inneholder nesten samtlige slagere fra og med 1956 til og med 1969 .
Nå er disse låtene tilgjengelig på det nye mediet " Spotify "

For å få tilgang må du først registrere deg som bruker av Spotify.
Dette gjør du enkelt ved å klikke deg inn på :Spotify
I øvre venstre hjørne i søkefeltet skriver du f.eks : The Story of Radio Lux . Klikk på pil .
Deretter kan du opprette dine egne spillelister .

Følgende artikkel i Aftenposten synes jeg er representativt for vårt kulturelle ståsted.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet satser på kommunale førstelinjetjenester i sitt alternative statsbudsjett. Dette gjør hverdagen bedre for kommunene.

Onsdag la Fremskrittspartiet frem sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2012. Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til kommunene med 3,8 milliarder kroner i 2012.

Fremskrittspartiet vil at brukere av kommunale tjenestetilbud skal bli ivaretatt på en bedre måte. Derfor prioriterer vi førstelinjetjenesten i kommunene gjennom øremerkede midler til eldreomsorg, grunnskole, kommunale tiltak til rusomsorg og psykiatri og barnevern.

Eldreomsorg
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 1,5 mrd kroner som øremerkede driftsmidler til eldreomsorgen. Dette er en nødvendig håndsrekning til kommuner som sliter med å gi eldrebefolkningen et forsvarlig pleie- og omsorgstilbud.

Øremerking er ikke det FrP ønsker seg mest. Men på grunn av dagens finansieringssystem vi må forholde seg til, er dette den nest beste løsningen. Vi har selvsagt tro på at norske kommuner vil prioritere riktig når det gjelder pleietrengende eldre. Men kommunene har en svært anstrengt økonomi som fører til at de må løse oppgaver som tar bort penger fra eldreomsorgen.

Grunnskole
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 750 millioner kroner som øremerkede driftsmidler til den kommunale grunnskolen. Fremskrittspartiet ønsker seg primært en behovsstyrt statlig finansiering av grunnskolen, og at det også i skolene snus på hver krone.

Elevene i grunnskolen ikke skal avfinne seg med undervisningsmateriell som er gått ut på dato eller dårlig arbeidsmiljø. Vi vil også at skolen skal få bedre muligheter til å holde på sine godt kvalifiserte og kompetente lærere som gjør en uvurderlig jobb. Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole.

Barnevern
Fremskrittspartiet foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 200 millioner kroner i 2012 utover det den rødgrønne regjeringen foreslår. Det er betenkelig at regjeringen ikke ser ut til å innse de store ressursbehovene denne tjenesten trenger.

Regjeringens forslag om en styrking på 50 millioner kroner er heller puslete, med tanke på at de 240 millioner kroner som ble bevilget i år ikke var nok. Barnevernet er blitt avspist med for få midler og har ikke fått muligheten til å heve kompetansen i førstelinjen, som denne tjenesten sårt trenger. Tjenesten krever mer langsiktighet og forutsigbarhet.

Rusomsorg
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 300 millioner kroner til kommunal rusomsorg og psykiatri. Staten har ansvar for avrusning, behandling og rehabilitering/habilitering av rusmisbrukere, men på grunn av lange ventetider – til og med til akuttiltak, er det kommunene som må sørge for at rusmisbrukere får et tilbud lokalt.

Alle rusmisbrukere bor i en kommune og sliter med mange ulike problemstillinger i hverdagen. For mange rusmisbrukere er veien fra en hverdag i rus til å kunne mestre hverdagen og bli en del av fellesskapet igjen, fryktelig tøff, og kommunene har få muligheter til å gi et verdig tilbud. Kommunene får alle kostnadene og ingen takk fra staten, og det mener Fremskrittspartiet er dypt urettferdig.

Ressurskrevende tjenester
Fremskrittspartiet foreslår også å bevilge 800 millioner kroner ekstra til den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Denne ordningens formål er å sikre at brukere med ressurskrevende omsorgsbehov skal få et best mulig tilbud uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon. Behovene er enorme i kommune-Norge

Dette er grupper med mennesker med svært store behov og som kommunene er forpliktet til å gi et godt og verdig tilbud til. Men denne ordningen er økonomisk dyr for kommunene, og kostnadene de må tar før de kan få noen av disse pengene, er kjempestore. FrP blant annet ved å senke innslagspunktet, som i regjeringen foreslår skal være 935 000 kroner i 2012, til 800 000 og øke kompensasjonsgraden fra 80 til 85 prosent. Vår målsetning er at innslagspunktet skal ned mot 400 000 kroner. Det betyr i klartekst at kommunene vil få en bedre mulighet til å ivareta denne gruppen på en bedre måte, og ikke må sette opp ulike grupper med ulike behov opp mot hverandre, slik situasjonen er i dag.