Har du vener, slekt eller andre kontaktar i Bergen og Trondheim som kan ha interesse av å vite meir om kva jobbmoglegheiter som finst i Sogn og Fjordane? Tips dei om Framtidsfylket messer i Bergen 15.02 og Trondheim 01.03

Til karrieremessene kjem eit breitt spekter av bedrifter frå Sogn og Fjordane for å vise kva næringslivet og offentleg sektor i fylket har å by på. I Bergen har vi runda 50 standbestillingar og dei har til saman hundrevis av ledige stillingar med seg.

Erfaringar viser at mange arbeidstakarar blir overraska over det store mangfaldet av arbeidsplassar som finst i fylket. Mange bedrifter har dessutan funne kandidatane dei er på jakt etter.

Er du arbeidstakar eller student? Sjølv for dei som ikkje er ute etter ein arbeidsplass under messene, kan det vere like viktig å knytte kontaktar til seinare bruk. Messene kan like gjerne sjåast på som ein uformell møteplass der ein kan treffe folk og bedrifter frå Sogn og Fjordane, ha det triveleg og få inspirasjon til karriereval.

Programmet for kvelden består av ein god mix av informasjon, spennande stands, og våre berømte fjordtapas.

Påmelding i forkant av arrangementet her

Følger du oss på Facebook? Om vi rundar 1700 «liker» i løpet av helga så hiv vi oss rundt og trekk ein ekstrapremie blant alle dei påmelde til messene– eit dagspass til valfri dag på Malakoff.

Ha ein fin dag!
med helsing,
Anne van Oorschot
www.framtidsfylket.no

Kreftforeningen vil styrke den kommunale kreftomsorgen, ved å støtte kommunene økonomisk med etablering av kreftkoordinatorstillinger. Kreftkoordinatoren skal koordinere hjelp og tjenester til beste for kreftpasienter og pårørende.

Kreftpasienter som blir utskrevet fra sykehuset opplever ofte at de står alene med sykdommen. Under behandling er kreftpasienter i kontakt med leger, sykepleiere og annet helsepersonell, men når de blir utskrevet og er tilbake i sitt eget hjem er usikkerheten stor. – Mange henvender seg til Kreftforeningen og spør: Finnes det noe rehabiliteringstilbud? Hvordan skal jeg håndtere bivirkninger og senskader som følge av sykdommen og behandlingen? Hvor kan jeg treffe andre i samme situasjon? Vil jeg klare å fortsette i jobben? Hvilke økonomiske støtteordninger finnes?, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.

- I Norge har vi et omfattende tilbud av tjenester og bistand til mennesker som på ulike stadier i livet har behov for hjelp og støtte. Det er samtidig en utfordring å vite om, og ha oversikt over, alle tilbud, rettigheter og muligheter. Kreftforeningen er daglig i kontakt med pasienter og pårørende som har vanskelig for å finne ut hvilke tilbud som finnes, hva som er aktuelt for dem og hvordan de skal gå frem for å benytte eller søke om disse tilbudene. Mange opplever at de ikke har noen å rette spørsmålene til eller som har oversikt utover sitt eget fag eller ansvarsområde, og mange blir slitne og gir opp, sier Ryel.

Enkelte kommuner har løst dette ved å opprette kreftkoordinatorer i kommunene. Disse bistår pasienter og pårørende med informasjon, råd og veiledning og er deres kontakt inn i kommunen uavhengig av hvilken hjelp de trenger. – Vi erfarer at kommuner som i dag har kreftkoordinatorer skaper større trygghet og bedrer livssituasjonen til mennesker i en vanskelig tid, sier Anne Lise Ryel.

Årlig får ca 27 000 mennesker en kreftdiagnose og det bor om lag 200 000 i landets kommuner som har, eller har hatt, kreft. – Behovene til kreftpasienter og pårørende er varierte, sammensatte og kan strekke seg over lange tidsrom. Det er derfor viktig at kommunens tilbud og tjenester gjøres kjent og at bistand og oppfølging koordineres, sier Ryel.

Kreftforeningen ønsker at alle pasienter og deres pårørende skal få den samme hjelpen uavhengig av hvilken kommune de bor i. – Vi lyser derfor ut 30 millioner kroner til kreftkoordinatorstillinger i kommunene, slik at kommuner som i dag ikke har koordinatorer, kan få det. Vi har tro på at dette blir et skikkelig krafttak for kreftpasienter som vil bedre deres livssituasjon. Dette er mye penger, men om vi kan gjøre en forskjell på dette området er det verdt hver krone, sier Ryel.

For mer informasjon kontakt:
Astrid Bismo, spesialrådgiver Kreftforeningen, tlf. 91 71 38 57
Terje Mosnesset, pressesjef Kreftforeningen, tlf. 99 50 42 61

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv?

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene.

Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett.

LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv.

Sist helg var det eit halvt år sidan den mest dramatiske hendinga på norsk jord i moderne tid.
Samstundes var det òg eit halvt år sidan Jens Stoltenberg samla riket under slagordet endå
meir openheit, endå meir demokrati og endå meir humanitet. Eg hugsar sjølv eg gjorde han
sine ord om til mine når eg fekk kondolansar frå utlandet. Over heile verda blei Stoltenberg
sitt svar på det uverkelege lovprisa som det ultimate svaret på den grufulle hendinga.

Men kva er eigentleg status for vårt svar på terroren? Har det eigentleg blitt endå meir
demokrati, openheit og humanitet?

Slik eg ser det er det næraste me kjem meir openheit, viss me ser vekk frå Janne Kristiansen si
etterretningslekkasje, at avhøyra, rapportane og lydloggane frå 22/7 flyt rundt i media. Dette
kunne ha vore eit bilete på norsk glasnost, men i staden har det blitt bilete på kor vill vest
det blir i unntakstider. Media konkurrerar mot kvarandre om å ha dei heftigaste lekkasjane,
og bistandsadvokatar med ein kjendisadvokat i magen kjempar om å komma på framsidene.
Liten tvil om at desse to gruppene hjelper kvarandre fram til kvar sine mål, og at samarbeid
har vore nøkkelen til felles suksess.

Meir openheit og demokrati luktar det heller ikkje av flørtinga med tanken om å
forby anonyme nettfora. Kor gjennomførleg det er, utan å måtte ta i bruk kinesisk
kommunikasjonsteknologi, kan òg diskuterast. Det same kan seiast om dei som tok til orde
for å avgrensa bruken av Behring Breivik-bilete i media, samt andre tilfelle der den frie pressa
har blitt motarbeidd. Eller kva med forsvarsadvokatane som til tider har blitt nekta innsyn og
påstandane om at ein ministar skal ha freista å utøva press mot ein forsvarsadvokat? I tillegg
alt dette har ein sjølvsagt den famøse uttalen frå Per Sandberg om at han ”ikkje kan godta
rapporten slik den er nå”. Skilje mellomstatsmaktene har aldri vore mindre enn dei sekunda
det tok å seia akkurat det.

Ein har heile vegen sagt at den sikta skal bli handsama som alle andre. Samstundes har me
høyrt tidlegare justisministar Storberget ta til orde for å endra reglane for forvaring til òg å
omfatta det tilfellet der lauslating vil vera allment støytande. Dette meinte han ville kunne
nyttast overfor den sikta. Men kva med Grunnlova sitt vern mot lover med tilbakeverkande
kraft? Ei endring i dei prosessuelle reglane for straffgjennomføring som i praksis vil føra til
forlenga straff kan ikkje sjåast annleis på enn ei endring i det materielle straffebodet. Ein slik
tankegang som Storberget gav uttrykk for smakar ikkje av meir demokrati, og vertfall ikkje
rettsstat.

Noko av det mest fasinerande er likevel hemmeleghaldet av utfallet i dei byggtekniske
rapportane som gjeld tilstanden til bygningsmassen i regjeringskvartalet. Hemmeleghald
av detaljane kan nok ha ei sikkerheitsmessig forklaring, men utfallet har berre politisk
interesse. For dei aller fleste er det ikkje noko stor sak å få innsyn i, og for min del kan det
vera det same om ein restaurerar eller byggjer nytt. Men når sjølv utfallet av dei byggtekniske
rapportar blir haldne unna offentlegheita, kan ein knapt få noko betre bilete på at dei tre
lovnadane frå 22/7 ikkje har lukkast særleg godt.

Den rådande politikken har skapt eit system der det har vore for lett å tene pengar på finans-/valutaspekulasjon og anna ikkje-produktiv verksemd. Resultatet er underinvestering i verdiskapande verksemd og velferdsstat. Denne nykapitalistiske bobla har begynt å sprekke. Statsmakta spring då med milliardar til vaklande finansinstitusjonar, og rekninga for dette sender dei same styresmaktene til folk flest gjennom angrep på lønsnivå, bemanning og velferdsgode.

Raudt Høyanger fryktar at den økonomiske krisa vil utvikle seg til det verre også i Norge – truleg også lokalt. Partilaget finn det påfallande og kritikkverdig at heller ikkje sosialdemokratiske regjeringar lenge vil føre motkonjunkturpolitikk, slik ein tidlegare meir eller mindre automatisk gjorde. Med Oljefondet og dei norske valutareservane, har landet vårt betre moglegheit enn nokon gong til å motverke krisa med å investere sterkare i ikkje-oljerelatert næringsliv, landbruk/matproduksjon og offentleg velferd.

Raudt Høyanger registrerer også at det nærmast har vore ein mobbekampanje mot næringsminister Giske sitt litt spesielle forsøk på å hindre at eigarskapen til TV2 fekk flytte til utlandet. Etter partilaget si meining burde ein heller ha meir statleg styring av bedriftene og ikkje mindre. Me trur også at statleg styring må til for å få til den heilt naudsynte utvidinga av aluminiumsproduksjonen i Høyanger. Utan slik utviding vil Verket gå dukken. Vil Stoltenberg det?

Årsmøtet i Raudt Høyanger meiner at særleg den seinare tids utvikling må få fleire til å stille seg spørjande til om ikkje kapitalismen har hatt si beste tid og at ein bør sjå seg om etter ein annan måte å organisere samfunnet på. Privat eige og styring av kapital og produksjon, skapar økonomisk krise. Det er på tide å ta sterkare til orde for sosialisering og nasjonalisering av dei viktigaste bedriftene og ei statleg styring som skil seg frå dei private si prioritering av kortsiktig profitt. Det er kort sagt på tide med ein sosialisme som reduserer klasseskilja gjennom å ta lærdom frå både den kriseprega kapitalismen, den globale fattigdomen og nauda, men også dei feilgrepa som vart gjort i dei tidlegare forsøka på alternativ til kapitalismen. Eit nytt samfunnssystem og ei anna verd er nødvendig og mogleg.

Einar Rysjedal, leiar

I dag kan vi lese i Sarpsborg Arbeiderblad påstanden om at det er Guds Vrede som kan ligge bak både massakren på Utøya og Alexander Kielland ulykken. Dette er påstått fra statsviter Per Haakensen på et KRF møte i Sarpsborg. Lederen i det lokale KrF laget vil ikke ta avstand fra utsagnet. I tillegg knyttes det også politikk til saken og budskapet fra de ekstreme kristne i forsamlingen er at Norge har blitt for Israelfiendtlig og for liberalt. Abortloven nevnes som eksempel. Derfor er Gud sint på oss.

For det første er dette innenfor ytringsfrihetens grenser. Folk, også statsviterer, kan si meningsløse, støtende og sårende ting. De kan også komme med udokumenterte påstander. De kan til og med ta Gud til inntekt for sitt syn uten å blunke. Til og med når det kommer til å skyte, drepe og skade uskyldige ungdommer på en sommerleir. Jeg blir selv såra over en slik kobling. Men mest av alt tenker jeg, hvem i all verden tror du at du er?

Disse holdningene eksisterer i en del konservative kristne miljøer. Derfor er det bra at slike holdninger kommer frem i lyset. Da kan vi diskutere dem og ta avstand fra dem. Da kan vi etterspørre belegg for påstandene og riste oppgitt på hodet over idiotiske utspill. Vi kan til og med gråte en skvett og bli forbanna.

Jeg er glad for at jeg tror på et budskap om toleranse, raushet og kjærlighet når jeg tenker på en Gud. Min og jeg tror de fleste andres Gud, trenger du ikke skremme med på KrF møter eller er en som straffer andre.

Jeg vet at det som kom fram i Sarpsborg var et ekstremt synspunkt. Jeg er lettet men ikke ovverasket over at KrF leder Knut Arild Hareide rykker ut og tar avstand fra denne koblingen. Når gjør lederen i Sarpsborg KrF og ikke minst Per Haakonsen det samme? En unnskyldning er på sin plass.

Årsmøtet i Raudt Høyanger støttar kravet om at Noreg må bruke reservasjonsretten for å hindre at EU sitt vikarbyrådirektiv vert innført i Noreg. Dette direktivet vil føre til endå meir oppsplitting på arbeidsplassane og meir sosial dumping.

Arbeidsmiljølova (AML) er på mange måtar arbeidslivet si grunnlov. Vikarbyrådirektivet utfordrar denne lova på eit viktig punkt, knytta til bemanning og tilsetjingar. Eit viktig trekk ved AML er faste tilsjingar. Bruk av (eigne) mellombels tilsette, innleige frå bemanningsbedrifter og bruk av sjølvstendige oppdragstakarar vert sett på som unntak eller “avvik” som er avgrensa gjennom ulike restriksjonar. Konsekvensen vil også verte ulike arbeidsgjevarar på ein og same arbeidsplass.

Direktivet utfordrar norma om innleie som et unntak/nødvendig vonde, og dei regler som avgrensar innleie, særleg § 14-12 i AML. NHO har varsla at dei vil prøve å bruke EU-systemet for å bli kvitt denne paragrafen.

Om restriksjonane for innleige frå bemanningsbedriftene blir fjerna som følgje av direktivet, endrar ein normene for kva som er vanlege tilsetjingar i norsk arbeidsliv og ein vil få fleire innleigde og ein auke i omsetninga i bemanningsbedriftene. Vikarbyrådirektivet vil føre til ein større vikarbyråbransje. Det er ikkje ønskeleg. Derfor må så mange som mogleg no krevje veto mot vikarbyrådirektivet.

Mange vil vel sei at det er for seint å ynskje godt år no. Eg gjer det likevel. Til dei av dykk eg ikkje har hatt høve til å møte enno i tjuetolv: Godt år! 2011 har gjort oss medvitne om at Europa og verda er meir ustabil, både økonomisk og politisk, enn på mange år. 2011 har vist oss at dette innbyggarfattige, men geografisk store landet, ikkje er skjerma frå vondskap større enn vi trudde fanst, og om den likevel skulle finnast, berre ramma folk så langt borte at det ikkje gjeld oss.

Mange seier dei helst hadde sett at det var brukt mindre pengar på terroristen bak 22.7.-angrepet. Folk hadde heller sett at han blei dømt og gløymt enn all mediemerksemda han har fått. Nokon meinar han like godt kunne fått permisjon ei helg, for det hadde han ikkje overlevd, på grunn av hatet mot han. Men for store deler av norsk media var terrorhandlinga mot Norge det viktigaste og mest inntektsgjevande som skjedde i landet året 2011, og mange ser ut til å utnytte dette for å tene mest muleg pengar utan omsyn til alle dei som vart direkte ramma av terroråtaket. Store deler av norske media tenar pengar på å bygge opp terroristen sin status – akkurat slik han ynskjer! Ved å på den måten utøve journalistikk underbygger media legimiteten for narsissismen som også pregar terroristen. Det er det visst ikkje vanskeleg å komme unna med i namnet åt pressefridom og opplysningsplikt!

2011 understreka også at skapelsen, eller mor jord, om du vil, også er ustabil, sist med orkanen Dagmar som herja i julehelga. Fleire plassar reiste både hustak, traktortak og store mengder skog. Utbetringane og ryddinga etter Dagmar kjem til å ta si tid.

Det var kanskje ikkje lett verken for straumleverandør eller for straumkunde dagane etter Dagmar. I Fjærland tok bygdautvalet initiativ til ein stor dugnad for å rydde skog langs Sognekraft sine liner i bygda. Eit risikofylt arbeid som vart gjort utan økonomisk kompensasjon, så vidt eg kjenner til. «Hadde ikkje så mange bygdefolk stilt opp for å hjelpe ville ikkje straumen ha komme attende i Fjærland før 1-2 dagar seinare enn kva den gjorde,» fortel Hans Haugen til nettstaden fjaerland.origo.no. Denne dugnaden har spart Sognekraft og aksjonærane deira for 2-300.000 kroner i erstatningskrav etter Dagmar, pluss ein stor sum spart lønn og overtid for eigne tilsette. Etterpå takka ordføraren i Sogndal, Bygdautvalet i Fjærland og Sognekraft for innsatsen. Sognekraft kunne gjort litt meir. I staden for å godskrive pengane dei sparte til aksjonærane burde Sognekraft gitt noko til eit godt formål i Fjærland. Til dømes til renovering av symjebassenget, som den raudgrønt styrte kommunen ikkje har råd til å ta heile kostnaden med, trass Stoltenberg sine lovnader til norske symjebasseng. På den måten hadde Sognekraft gjort noko for å lyfte sitt eigenskapte dårlege omdømme etter straumbrotet i Fjærland sist sommar, som eg skreiv om i innhogget Kundehandsaming på botn i juli. Det hadde vore ein passeleg takk for at fjærlendingane trass den arrogante og dårlege måten Sognekraft løyste utfordringane på i sommar stilte opp og sparte selskapet og aksjonærane for fleire hundre tusen no i samband med Dagmar! Det hadde også vore eit initiativ som hadde løfta Sognekraft sitt omdømme i heile regionen, og som ville gitt selskapet mykje god medieomtale! Sjølve idéen skal de få heilt gratis, Sognekraft! Så spørst det om omdømmebygging og pengeoverføring til eit godt formål vinn fram i kampen mot størst muleg overskot til aksjonærane.

VG hadde i forrige uke et stort oppslag om dieselbiler som på flere punkter gav et feil inntrykk. Det er fort gjort å bli forvirret av alt som sies og skrives om bilavgifter. Så her er derfor et forsøk på oppklaring. Her er 5 punkter om bilavgifter det kan være ok å vite:

1. De som har kjøpt dieselbiler de siste årene, får ikke økte bilavgifter i 2012.

2. Bilavgiftene blir faktisk redusert med 185 millioner kroner i 2012.
(For de som som vil ha det litt mer detaljert: Vrakpanten økes. Omregistreringsavgiften reduseres. I engangsavgiften gjøres disse endringene: Effektkomponenten (hestekreftene) reduseres, mens C02-komponenten (klima) og NOX-komponenten (lokale utslipp, ny) økes noe. Dette gir større vekt på miljø og mindre på effekt. Den samlede avgiftsletten er på ca 185 millioner kroner. Høyre var i Stortinget enig i alle disse forslagene. Forslaget om å innføre en NOX-komponent ble støttet av alle partiene på Stortinget, også Frp.)

3. Drivstoffavgiftene økes ikke i 2012.
(Drivstoffavgiftene for vanlig diesel og bensin har faktisk ikke økt på flere år. Ja da, jeg vet, man får et annet inntrykk når politikere fra FrP snakker om avgiftene på bil og drivstoff. Men ingen avgiftsøkninger på drivstoff altså. De høye drivstoffprisene nå skyldes den høye oljeprisen.)

4. Regjeringen har ikke foreslått kjøreforbud for dieselbiler.
Av og til skapes et inntrykk av at Regjeringen har fremmet forslag om kjøreforbud, men det er altså feil.

5. I 2012 gis det nye avgiftslettelser til biler som har både lave utslipp av CO2 og NOX.
Dette er typisk lavutslippsbiler, slik som ladbare hybrider. På dette området skjer det nå mye spennende. Stadig nye og bedre modeller. I Norge har slike biler lave avgifter, og derfor kommer de også raskt hit. Det er bra, slik skal det være. I tillegg er rammevilkårene for elbiler i Norge antakelig verdens beste.

Håper dette var oppklarende.

Til de som vil lese litt mer:
En mer detaljert og presis beskrivelse av endringene i bilavgiftene i 2012, finner du på Finansdepartementets hjemmeside her.

Da Statsbudsjettet for 2012 ble lagt fram i oktober i fjor, fikk Regjeringen skryt av NAF både for selve forslaget, men også for å ha lyttet. Les NAFs uttalelse om at Bilavgiftene er på rett vei.

Følg meg på twitter @lundkjetil

I mars 2010 vitja BI-professor Torger Reve næringslivskonferansen i Sogndal. Han heldt eit utfordrande foredrag om kunnskap som grunnlag for næringsutvikling. Også i Sogn, føydde han til. Med eit stort spørsmålsteikn.

Den aldri kvilande direktøren ved Vestlandsforsking, Agnes Landstad, huka tak i Reve mens han var her. Kunne han tenkje seg å vere fadder for eit prosjekt som kunnskaps- og næringsmiljøa i fylket vårt kunne gå saman om? Temaet gav seg sjølv: Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane, ein liten avleggjar av store prosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge”, som Reve sjølv leiar. BI-professoren var positiv. Og nokre veker etterpå var vi i gang med prosjektet.

Torsdag vart resultata presenterte for næringslivsfolk og byråkratar på Skei. Sluttrapporten er tydeleg, og byggjer på det nasjonale prosjektet: Mange tunge trendar går imot fylket vårt. Vi har altfor få arbeidsdyktige menn og, særleg, kvinner i 30-40 årsalderen. 5.120 personar pendlar kvar dag ut av fylket vårt for å arbeide andre stader. Produktiviteten i næringslivet er godt under gjennomsnittet. Vi har for få kunnskapsbaserte næringsmiljø med høg innovasjonsgrad, som verkar tiltrekkjande på spesialisert kompetanse. Alt er likevel ikkje negativt. Trendar som sjølvrealisering og individualisering kan spele på lag med oss. Men då må vi la bygdedyret kvile.

Rapportens preskripsjonar er kanskje ikkje særleg overraskande: Gjere fylket meir attraktivt som bustad og for næringslokalisering, eit meir produktivt arbeids- og næringsliv, meir integrering, samhandling og spesialisering. Det siste er viktigast. Prosjektet tilrår at vi konsentrerer oss og byggjer vidare på sterke kompetansemiljø i seks utvalde næringar, der vi må ta sikte på å verte leiande nasjonalt og, kanskje, internasjonalt. Vasskraft og fjordvarme, linefiske, tematisk reiseliv, ei maritim klyngje i samarbeid med Maritimt Møre, effektivisering og leiing av byggeprosjekt. Her skal vi satse, her har vi noko å byggje på. Vi skal verte retteleg gode.

Analysane og statistikken som ligg til grunn for arbeidet vårt, kan ingen bestride. Eg kunne likevel ikkje, då vi torsdag presenterte rapporten, la vere å tenkje på frukostsure Henning Rivedals nedrige omtale av heidersmannen Torger Reve under ei direkte NRK-morgonsending i haust. I følgje FSF-flaggets fremste frontkjempar var Reve ein ”omreisande falsk profet som slengjer rundt om seg med lettvintheiter utan anna agenda enn å få oss deppa.” Men Henning Rivedal evnar knapt å finne ”lettvintheiter” i materialet vårt. Her er mykje godt stoff, for alle.

Vala som er gjorde, og tilrådingane som ligg føre, byggjer på grunnlagsdata og på strategiske vurderingar i styringsgruppa. ”Men det som er sagt, går rett i hjartet på oss,” sa Førde-entreprenøren Leif Arne Aasen, no med store interesser også i Sogndal. Industrigründeren Arild Bødal frå Loen etterlyste oljenæringa, og tykte at rapporten la for lite vekt på sterke enkeltpersonar, familiar og fagmiljø. Han streka òg under verdien av varige eigarskapsrelasjonar. Eit viktig poeng.

”Det er no vi må ta debatten,” sa fylkesdirektør Jan Heggheim. Sjølvsagt må vi det. Korleis kan vi t.d. utvikle HiSF og Vestlandsforsking til ”et spesialisert forsknings- og utdanningsmiljø i europeisk klasse,” som Reve sa det i mars 2010? Slike miljø er vesentlege komponentar i alle kunnskapsbaserte og konkurransedyktige næringsregionar. Skal vi klare det i vårt fylke, må næringslivet og forskingsmiljøa setje seg i lag og finne ut kva for område vi skal verte skikkeleg gode på. 500 mill. kroner, antyda Halvor Flatland på Skei. Då nyttar det lite å ri sine ideologiske forskarkjepphestar. Helst må det utviklast eitt felles forskingsinstitutt i Sogndal. Vil fylkeskommunen, gjennom ein ambisiøs næringspolitikk, ta den utfordringa?

Men det dreier seg eigentleg ikkje om meir forsking. Det vi treng, ikkje minst her i Sogn, er fleire kremmarar. Akkurat slik Torger Reve sa det for snart to år sidan.

Denne teksten er trykt som Innhogg i papirutgåva av Sogn Avis, laurdag 14.1.2012

Kven er den viktigaste til å hindra at ein person med akutt skade eller sjukdom vert verre eller i verste fall døyr? Tja, det kan vel variera noko med situasjonen, men det er sjeldan doktaren på sjukehuset ein time eller meir unna eller ambulansepersonalet som kjem så fort dei kan. Dei er viktige, men den viktigaste er nesten alltid ein familiemedlem, ven, kollega eller granne. Når uhellet er ute er det sekundane og minuttane som tel, og om den skadde er så heldig å ha ein fyrstehjelpskunning nær kan det vera det som bergar liv. Er DU den fyrstehjelpskunnige som er i stand til å berga liv? Eller er det lengje sidan du fekk undervisning i fyrstehjelp slik at du er utrygg på om du minnest det du lærde?

No har du i alle høve sjansen til å verta ein som kan gjera ein skildnad. Fjærland Raude Kross hjelpekorps skipar til Norsk grunnkurs fyrstehjelp og grunnkurs i bruk av hjartestartar i bygdahuset på Skarestad laurdag 21. januar.

Norsk grunnkurs i fyrstehjelp (NGF): Gjennom kurset skal deltakarane læra å undersøkja, gjenkjenna symptom og kunne setja i gang fyrstehjelpsbehandling samt varsla ved skadar og akutt sjukdom. Dei skal kunne utføra hjarte og lungeredning, opptre korrekt på ein skadestad og kunne gje psykisk støtte til hjelparar og pasientar. Kurset passer for alle. Krav til forkunnskapar: Ingen særskilde.

Innhald: Kjeda som reddar liv:

•Medisinsk naudtelefon
•Den fyrste vurdering
•Hjarte-, lungeredning
•Framandlekamar i hals hjå vaksne og born
•Mistanke om hjartesjukdom
•Opptreden på ulukkestaden
•Psykisk fyrstehjelp
•Vanlege skadar

I tillegg vert det grunnkurs i bruk av hjartestartar. Me er så heldige å ha ei slik maskin her i bygdi og den kan redda liv om ein veit korleis den skal brukast. Vågar du å ikkje ha slik kunnskap?

Høyrest dette vanskeleg ut? Eller kjedeleg kan henda? Då har du ikkje møtt kurshaldarane våre! Arnor Navarsete og Ove Fortun er to kunnskapsrike karar som er flinke til å læra i frå seg. Dei er begge røynde livreddarar som veit korleis ein skal formidla desse viktige tingi slik at det vert enkelt og lettfatteleg.

Dette vert vel dyrt tenkjer du kan hende. Nei, langt ifrå. Det er gratis å delta. Dette er nok eit eksempel på at det ikkje er samanheng mellom pris og kvalitet. Her er det ingen pris og høg kvalitet!

Jammen ein vert så svolten! Slapp av, midtvegs i kurset byr me på varm lunsj av beste slag. Gratis den og, og mykje betre enn den evindelege laurdagsgrauten!

Så, spyr deg sjølv: “Når ein så lett kan verta den som kan berga liv og gjera ein skildnad for menneskje ein er glad i og dei ein har rundt seg, kan eg lata vera å koma på kurset? Kan eg vera den som ikkje gjorde noko fordi eg ikkje hadde nytta ein dag på å læra fyrstehjelp?”

Dei turre fakta:

Stad: Bygdahuset på Skarestad.

Tid: Laurdag 21. januar klokka 10.00 til omlag klokka 17.00

Matservering: Varm lunsj midt på dagen.

Kurshaldarar: Arnor Navarsete og Ove Fortun

Påmelding innan onsdag 18. januar til Knut P. Bøyum på storeknut@online.no eller til mobil nummer 913 96 244.

Ifylgje Skogeigarlaget skal det vere kurs om skogrydding og orientering om eventuelle tilskotsordningar i samband med skogskadar etter Dagmar. Kl 10 på Bygdahuset(?) i morgon, fredag 6.1. Nokon som veit noko om dette og kan legge inn litt info her på origo-Fjærland?

Olje- og energiminister Ola Borten Moe flyttet kraftlinjen mellom Ørskog og Sogndal – mot rådene fra fagetatene Statnett og NVE. Eiendommen som monstermastene egentlig skulle stå på tilhører Senterparti Ordfører Karl Vidar Førde.

Det er ikke første gang Ola Borten Moe gjør et slikt stunt. Ola Borten Moe flyttet en høyspentrase vekk fra barndomshjemmet til fylkestopp i Sogn og Fjordane Sp, Jenny Følling

Ved å flytte disse mastene blir kostnaden høyere. Det betyr at Senterpartiet bruker våre skattepenger til å godgjøre sine egne politikere. Norge har ikke korrupsjon – vi har kun politiske vennetjenester

Norge er på topp i Norden når det kommer til korrupsjon

Dette innlegget burde jeg kanskje ikke skrevet. Det er mulig det er for personlig. Men jeg velger å gjøre det i samsvar med min far. Han heter Helge og du ser han om mamma på bildet.

Pappa har fått bløtvevskreft. Han fikk det påvist i høst. Likevel er han enda ikke operert. Tvert imot, han venter fortsatt. Ikke fordi han ikke er prioritert, ikke fordi det er kapasitet, ikke fordi han ikke kan opereres, ikke fordi det ikke finnes penger, ikke fordi han ikke har rettigheter, ikke fordi det ikke finnes politiske løfter om behandling. Men fordi bilder og papirer ikke blir sendt fra ett sted til et annet. Til tross for gjentatte purringer fra pasienten, min syke far!

Pappas operasjon er minst 4 uker forsinket. Først fordi det private røntgen-instituttet ikke sendte bildene til Radiumhospitalet. Deretter er det hjertespesialisten ved lokalsykehuset som ikke har sendt papirene fra undersøkelsen i desember. Og før alle papirer er ankommet Radiumhospitalet blir ikke pasienter satt opp til operasjon. Så min tapre pappa ringer rundt i dette systemet vårt og snakker med den ene etter den andre. Samtidig er han imponerende tøff og holder motet og optimismen oppe. Det tragiske er at mens han venter vokser kreft-svultsene videre i kroppen.

Ingen pasienter skal oppleve dette. Heller ikke min far. Vi har et godt helsetilbud i Norge med mange utrolig flotte ansatte. Vi har høyest overlevelse av kreft i verden. Mange står på dag og natt for pasientene sine. Men enkelte har tydeligvis ikke noe i sykehus å gjøre. De gjør rett og slett ikke jobben sin. Pasientene blir kun et nummer i rekka. Men den største svikten som min fars eksempel illustrer veldig godt er at sykehusene tydeligvis ikke har systemer for å fange opp svikt når det glipper. For hvem sikrer at papirer, bilder og henvisninger faktisk blir sendt? Hvilket kvalitetssikringssystem finnes for at dette ikke kan skje? Det er ikke pasienten selv som selv skal passe på at dokumenter sendes fra ett sted til et annet. Det er heller ikke noe politikerne kan vedta at skal skje. Det er også dyrere og gir økt press på de stakkars kontoransatte på sykehusene som må ta imot klager fra fortvilte pasienter. Legen får de nemlig sjelden i tale.

Jeg tror dessverre ikke eksempelet med pappa er unikt. Jeg vet om flere som har opplevd det samme. Dessverre. Arbeidet med elektronisk pasientjournal i sykehussektoren må prioriteres slik at alvorlig syke pasienters helseopplysninger kommer frem i tide. Noe annet er uholdbart.

Vi glemmer aldri 2011. Vårt mest krevende år som nasjon etter andre verdenskrig. Det går ikke en eneste dag uten at mine tanker går til alle de som ble rammet av de grusomme terrorangrepene 22. juli.

Få dager etter disse ubegripelige hendelsene samlet hele nasjonen seg om budskapet: “Mer åpenhet og mer kjærlighet”. Det ble fellesskapets svar på de grusomme terrorhandlingene. I den bunnløse sorgen var det dette budskapet som holdt oss oppe og som holdt oss sammen. Som ga oss håp og tro på ei framtid. Ei framtid der alle skal respekteres, ei framtid der vi ønsker å inkludere alle, uavhengig av hudfarge og uavhengig av hvilken religion eller livssyn vi har valgt.

Det store spørsmålet er om vi greier å ta vare på dette samholdet og den respekten for menneskeverdet vi følte og viste i ukene etter 22. juli?

Svaret på dette spørsmålet ligger i oss selv, vi som bor i Norge. Hvordan ønsker vi at vårt lille land skal utvikle seg videre? Dersom vi ønsker å holde fast ved verdiene “Mer åpenhet og mer kjærlighet”, så krever det en innsats av hver og en av oss i hverdagen, hver dag. Vi må selv finne ut hvordan vi ønsker å bidra til et varmt og inkluderende samfunn. Det er våre holdninger og hvordan vi omgås andre mennesker som vil forme framtida. Så enkelt og så vanskelig.

Mitt ønske for 2012 er at vi tar enda bedre vare på hverandre. At vi gir omsorg og støtte til de som trenger det mest. Gi gjerne noen oppmuntrende ord til de du møter på din vei. Alle trenger et smil og noen gode ord. Vi må ta oss tid til å snakke med ungdommene som henger i kjøpesentrene, smile og hilse på den eldre herren i butikken, veksle noen ord med de rusavhengige, sende ei hyggelig tekstmelding til en bekjent, bli kjent med en av våre nye landsmenn som gjerne vil bli kjent med oss, gå natteravn eller bli besøksvenn.

Mulighetene til å gjøre en god gjerning som gleder andre er utallige. Ordtaket ”Den største gleda du kan ha, det er å gjøre andre glad” burde være leveregel nr. 1 for oss alle. Jeg er overbevist om at dersom alle hadde levd etter et slikt livsmotto, så ville verden vært et fredeligere sted å leve sine liv i.

Jeg kjenner mange flotte mennesker i arbeiderbevegelsen. Ottar Kaldhol i Ulstein Arbeiderparti er en av disse. Ottar har en lang politisk merittliste. Han har blant annet vært ordfører og stortingsrepresentant, og han har bidratt med mye positivt og konstruktivt for enkeltmennesker og for storsamfunnet. Men mest av alt er han et medmenneske. Hans mantra er: ”Politikk handler om mennesker, og bare om mennesker”. Det har han helt rett i.

Det er kun vi menneskene som i kraft av oss selv kan være med å bidra til at samfunnet gradvis blir et bedre samfunn for oss alle. Det er enkelt og greit opp til oss selv. Tar vi utfordringen?

Godt nyttår!